Mer detaljert om former, tresorter, etc.hjem

Materialer og bygging

Innhold
Trestøv
Lakken
Konstruksjon
BC 2000
Tresorter
Bocote
Gran
Hestekastanje
Ibenholt
Kirsebær
Lønn
Mahogny
Mutenye
Or
Palisander
Redwood
Sitkagran
Western red cedar
Litt om konstruksjon og design
Jeg begynner denne sida med noen ord om form og bygging, og så går jeg litt mer i detalj om tresorter for gitarbygging.

Jeg bruker å lage stålstrengere med form som en J-185, litt mindre enn standard Jumbo-størrelse. Men jeg har da andre former også: Dreadnaught , "Sloane" (litt mindre og litt mer innsvinget enn en Dreadnought), og en enda mindre en, denne er for 12-bånds hals. Mensuren jeg bruker er helst 64 cm for stålstrengere og 65 cm for klassiske, og jeg liker litt breie gripebrett , 45 mm på stålstrengere og litt smale, 48 mm på klassiske gitarer. Men jeg lager gripebrettet akkurat som du vil uten noe tillegg. Hvis du ikke ettertrykkelig forlanger noe annet, liker jeg best å lage gripebrett av ibenholt. Har du forresten prøvd en 12-strenger med kompensert sadel?

Jeg synes at min design på strengeholderen er ganske fin, men jeg kan også lage andre typer. Også foretrekker jeg spiss (Florentinsk) cutaway, fordi jeg har det med å ødelegge sidene når jeg prøver å bøye til den skarpe svingen i en Veneziansk. Klassiske gitarer bygger jeg ganske så tradisjonelt, men jeg bruker en svalehale-forbindelse mellom halsen og kroppen, der den tradisjonelle måten går ut på å lage halsen og halsklossen inni gitaren i et stykke.
(Innhold)


Trestøv
Sjøl om det er koselig med lukten av trestøv, blir jeg mindre og mindre glad i det. Som et resultat av dette, prøver jeg å koble elektrisk verktøy til støvavsug der det er mulig, og jeg prøver å erstatte sandpapiret med sikling og andre redskaper som ikke produserer støv. Jeg var ikke noe særlig god til, og jeg hater fremdeles å slipe verktøy, men jeg blir bedre og bedre! Nå for tida har jeg til og med slutta å bruke sandpapir på spilesystemet inni gitarene, men bruker heller litt lenger tid på å forme dem med et sylskarpt stemjern.
(Innhold)

Lakken
Lakken er som regel et trist kapitel for en som ikke rår over dyrt utstyr! Jeg brukte å lakke instrumentene med celluloselakk, pensel og dårlig ventilasjon, og nå er det nok med et aldri så lite sniff nedi boksen, så får jeg kaldsvette og kvalme! Heldigvis ble jeg ikke hjerneskadd (det vet man nå aldri før det er for seint!) Sjøl om det blir fint med celluloselakk, kan jeg ikke anbefale å bruke det hvis ikke du har tilgang på et profft lakkeringsanlegg med eksplosjonssikkert avsug og skikkelig verneutstyr. Dessuten blir vannbaserte lakker stadig bedre! Jeg har til slutt endt opp med en forholdsvis billig Wagner HVLP-sprøyte (high volume, low pressure, eller det omvendte støvsuger-prinsipp). Jeg har en demonterbar lakkeringsboks som jeg bruker 1/2 time på å montere og 20 min. på å stue bort. Jeg bruker Crystalac som jeg kjøper fra Stewart -MacDonald's. Jeg har ikke klart å finne et tilsvarende produkt her i landet. Jeg har prøvd Formel V gulvlakk, men den siger lettere, herder seint, og er svært så vanskelig, men ikke helt umulig å polere. På fabrikken ble de ganske overraska da jeg sa jeg hadde gjort det.
(Innhold)

Konstruksjon
En akustisk gitar er et byggverk der tynne treplater og strategisk plasserte spiler er sammenføyd til en resonanskasse som skal tåle strekket av strenger i årevis uten å deformeres eller bryte sammen, samtidig som den skal gi ypperlig lyd. Den må ofte tåle å være ute en litt fuktig kveld (i dobbel forstand?), og den skal tåle en norsk vintertørr stue. Høres nesten umulig ut! Derfor er det slett ikke likegyldig hvordan den blir konstruert, hvilket lim som brukes, eller hvilke tresorter som brukes.
(Innhold)

"BC All-Norwegian 2000"
Jeg har en god? idé som går ut på (siden vi likevel runder de 2000 snart) å skape en heilnorsk gitar, med det heilnorske navnet ovenfor, og med heilnorske materialer helt gjennom! Det skulle la seg gjøre: Norsk gran til lokket, og til sidene og bunnen kan man velge mellom kirsebær, bjørk eller hestekastanje. Det vanskelige blir å finne noe til gripebrett og strengeholder; kanskje plomme eller annet frukttre, eller myreik? Lett å erstatte ibenholt blir det ikke. Og vil det slå an?
(Innhold)


Tresorter
For: Om tresorter til instrumentbygging florerer mytene: Man sier at det og det treet er det eneste akseptable "tonetre", og noen påstår til og med at de kan banke på trær mens de står ute i skogen, og garantere at dette blir det gode gitarer av! Sannheten er vel at de tradisjonelle tresortene for gitarbygging har blitt det fordi de var kurant handelsvare i sin tid. De gamle mesterne tok det de hadde, og kunne akseptere mye mere av "feil" i treet enn dagens mere blaserte produsenter og publikum gjør. Men de fikk da lyd likevel.

Jeg er blant dem som blir mindre og mindre imponert over de gamle mytene om "den korrekte tresort". Det fins selvfølgelig en masse tresorter som egner seg bra til gitarbygging, hvis en bare kan få tak i dem. Jeg har noen slike "ukjente" tresorter som man vil se nedenfor,og som jeg har prøvd med bra hell, og som ellers skulle ha endt opp som parkett, møbelfiner eller på peisen.
(Innhold)

Bilde av bocote Bocote (Cordia eleagnoides)
Treet vokser i Mellom-Amerika, og er kjent her i landet som Rio Grande-palisander, i alle fall hette det det da jeg kjøpte det i 70-åra. Det skulle vært finér på Tandberg fjernsynsapparater, men takket være konkursen fikk jeg tak i litt. Det brukes som et substitutt for jacaranda (braz. rosewood), og sjøl om en nyskåret flate er gulgrønn å se til, mørkner det med tida til en vakker, brun farge. Bildet her er detalj fra min gitar #10, som har et helt spesielt, leopardflekkete mønster.
(Innhold)

Gran (Picea spp.)
Gran fra Alpene har i århundrer vært brukt som lokkmateriale til alle slags instrumenter. Det er den samme grana som vokser i Norge. Problemet er at treet må vokse høyt oppe, med dårlig jord og skyggefulle forhold ihvertfall i etpar hundre år. Og for å kunne bli gitarlokk i to deler, må den minst være 50 cm i diameter. Dette er krav som ikke er særlig forenelige med moderne norsk skogbruk, hvor omløpstida er 50-80 år! Men det er mulig! Er du så heldig som jeg, at du har tilgang på ei bratt granli i minst 500 meters høyde, under et heng hvor det nesten aldri er sol, og finner ei svær gran i steinura der, burde den være brukbar, men helt sikker kan du ikke være før du har tatt ut en prøve av årringene med et såkalt tilvekstbor! Er denne lovende, gjenstår det å felle treet og få fraktet utysket ut av skogen, som én stokk eller i biter! Det er gjerne langt og ulendt til vei, ellers hadde den vært hogd for lenge siden, og ved er tung når den må bæres på ryggen. Men kanskje du kjenner noen med helikopter eller hest! For en som ikke driver så stort burde ei slik gran gi mange lokk, særlig hvis man lager lokket i tre deler (Torres gjorde ofte det!). Men det er fryktelig mye kvist i den norske grana. Så passer ikke dette, er det unektelig behageligere å kjøpe seg lokkmateriale hos en av de mange som handler med det, se på linkesida!
(Innhold)

Bilde av hestekastanje Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)
Dette er et tre som vokser mye i parker rundt i Norge. Minner mye om lønn, men har ikke så markerte margstråler. En gang var jeg så heldig å få en svær stamme på Vestre gravlund i Oslo (mot å fjerne den, det tok to dager), således hadde den ernært seg på gamle, berømte nordmenn. Kanskje de var derfor det var så fine flammer i veden? El-gitaren på bildet er av hestekastanje/kirsebær. Jeg har ei fele laget av et av de beste stykkene. Her er den samme fela forfra. Den er laget av en venn av meg, felemakeren Leif Salve Håkedal, 4670 Birkeland. Foruten alle slags "moderne" instrumenter i fiolinfamilien, lager han også historiske instrumenter, og hardingfeler, og det er ikke alltid han bruker så rød lakk!
(Innhold)

Ibenholt (Diospyros spp.)
Kjerneveden på ibenholt er ideelt sett helt svart (derfor ikke bilde), i praksis har det alltid lysere eller brune striper, Det vokser blant annet i Gabon og på Sri Lanka. Jeg bruker det til gripebrett og strengeholdere. Det har mindre innhold av eteriske oljer enn palisander, og klabber ikke til filer og sløver redskap i den grad som palisanderen gjør. Noen folk er ganske hysteriske ang. lysere striper og bruker beis for å skjule dem, jeg foretrekker å bruke slike "feil" aktivt, som et dekorativt element.
(Innhold)

Kirsebær (Prunus avium)
I flere år har jeg samla på rotstokken av store kirsebærtrær. Det er et flott treslag, finere enn den typen man kan se i møbler og kjøkkeninnredning. Dette er som regel amerikansk kirsebær, som er mere kurant handelsvare. Jeg har til nå brukt kirsebær til halser, planlegger å bruke det også til sider og bunner i framtida når jeg får leid meg tid på ei røslig båndsag.
(Innhold)

Bilde av flammelønn Lønn (Acer spp.)
Lønn har alltid vært brukt som instrumentmateriale, og europeisk lønn (Acer pseudoplatanus) er nærmest enerådende til instrumenter i fiolinfamilien. Men også til gitarer er det mye i bruk som sider/bunn, og til halser. Det er stor forskjell i hardhet på de forskjellige lønnesortene. En egenskap ved lønna som instrumentmakere setter stor pris på, er margstrålene, som gir fine, lysreflekterende "speil" i kvartskåret materiale (90o på årringene). Veden kan også være bølgete, danne "flammer" i større eller mindre grad, noe som gir skyhøye priser for det mest tettflammede materialet.
(Innhold)

Bilde av mahogny Mahogny (Switenia spp.)
Dette er favorittmaterialet mitt til stålstrengsgitarer, og på grunn av egenskapene ellers (lett, lite følsomt for variasjoner i luftfuktighet, etc.) er det mye i bruk til halser. Det er dessverre et tre som vokser for seg sjøl i regnskogen. På grunn av insekt- og soppangrep er det visst ikke mulig å dyrke i plantasjer. For hvert mahognytre går det med 500 andre trær, og det er jo ille. Ekte Honduras-mahogny er svært sjeldent nå, Sapele er afrikansk og brukes som erstatning.
(Innhold)

Bilde av mutenye Mutenye (Guibourtia arnoldiana)
I hine hårde dage i Trondheim drev et firma med salg av eksotiske tresorter (Innehaveren skapte et ramaskrik med en annonse i Adresseavisen der han var avbildet ute i jungelen sammen med en stolt gjeng pygmeer iført sine aller fineste og største penisfutteraler og ikke noe annet!) I alle fall fikk jeg tak i mye fint tre der, blant annet dette, som nok hadde endt opp som parkett. Det er hardt, sprøtt, og har en fin glans. I gitarene #9 og #12 bruker jeg denne tresorten.
(Innhold)

Or (Alnus spp.)
Ved siden av ask er vel or det mest brukte treet i el-gitarer som er lakkert med farget lakk. Det er ikke noe særlig mønster i det, men det kan være flammer i svartor, som forresten er det tradisjonelle bunnmaterialet i hardingfeler. Jeg har ikke prøvd det i en akustisk gitar ennå, men hvem vet? Med litt oppstiving duger det vel til halsmateriale. Det er også et tre jeg kan få tak i lokalt.
(Innhold)

Bilde av rosewood Palisander (Dalbergia spp.)
Palisander (Indian Rosewood) og Jacaranda (Brazilian Rosewood) er tradisjonelt sett tresortene framfor noen til akustisk gitar. Brasil innførte eksportforbud for Jacaranda for lenge siden, så hvis det er noen sett på markedet er de fra før den tida og er så dyre at det ikke er gøy. Palisander går det ennå an å få tak i til overkommelig pris. Den inneholder eteriske oljer som sløver verktøy og som kan løses opp og "blø" når man lakker et instrument. Som man skjønner er jeg ikke bare begeistra for disse tresortene. Men pent er det!
(Innhold)

Redwood (Sequoia sempervirens)
Dette treet vokser på vestkysten av USA og er en del i bruk til lokk på klassisk gitar. Det er vanligvis ganske mykt, fargen er rødbrun, og treet kan sees på endel garasjeporter her i landet. Jeg har noen sett som er av en relativt hard variant, og har prøvd et av dem med lovende resultat på gitar #15.
(Innhold)

Sitkagran (Picea sitchensis)
Denne amerikanske gransorten er den som brukes aller mest til lokk på stålstrengsgitarer. Den har en mer rødbrun farge enn den europeiske grana, og den har mere fremtredende margstråler, som kommer til syne hvis den er perfekt kvartskåret. Min gitar #6 har lokk av sitkagran, ellers bruker jeg stort sett alltid europeisk gran i gitarene mine.
(Innhold)

Western red cedar (Thuja occidentalis)
Dette er den tresorten som kanskje er mest brukt som lokk til klassiske gitarer. Litt mindre rødt i fargen enn redwood, og kanskje litt hardere, men det varierer fra tre til tre. Det vokser veldig mange Western red cedar rundt i norske hager under navnet thuja eller sypress. Dessverre kan det ikke brukes i gitarer. Tingen med de tettvokste gitarlokkene fra de amerikanske skoger er at de kommer fra "old growth" trær, det vil si fra skoger som hadde stått i fred i tusenvis av år. Dermed ble trærne kjempestore, og tilveksten pr. år veldig liten. "Second growth" trær fra disse tresortene er ubrukelig som instrumentmateriale.
(Innhold)


GITARMAKER Audun Hofseth
Fjellveien 27, 4838 Arendal
Tel. 37 02 31 74 - mob. 90 84 23 37
E-post: audun(at)hofseth.com

Copyright Audun Hofseth, 1999 - www.hofseth.com